Så fort bilen var på plass på versktedet og tømt for deler og utstyr ble demonteringen påbegynt.

Hele bilen er plukket ned i sine enkelte bestanddeler for rengjøring og inspeksjon. Tilstanden var veldig bra, men noe rust var det rundt omkring. Det skulle forsåvidt bare mangle på en såpass gammel bil.
To faktorer som har bidratt til den lille mengden med rust er ganske sikkert at den har levd sitt liv i Nord-Norge hvor det i hvert fall den gangen ikke ble saltet på veiene. Det at den har stått lagret i en driftsbygning siden midten av 80-tallet hjelper nok også på  :-)

Etter demontering av løse karosserideler som skjermer, panser og motorlokk ble bilen trillet ut av verkstedet for avfetting og vasking før demonteringen kunne begynne. Det ble ganske mange runder med høytrykken for jeg ble fornøyd, men det var helt klart verdt jobben.

Det eneste jeg slet med å få av var den originale rustbeskyttelsen som var lagt på bilen. Det var sikkert ikke spesielt miljøvennlige stoffer, men at de gjorde jobben er det liten tvil om. Jeg er nokså sikker på at dagens miljøvennlige, og gjerne vannbaserte produkter, ikke varer like lenge som den tectylen som ble brukt på 60- og 70-tallet...

Litt usikker på hvorfor det ikke var så mye lakk under bunnplaten, men det ble kanskje forsøkt å spare penger den gangen også.

Etter grundig vask ble bilen trillet inn på verkstedet og karosseriet løftet av bunnplaten og den virkelige jobben kunne begynne.